Tilbakeblikk på Spaniaturer

En spent gjeng samlet seg ved innsjekkingen på Gardermoen 25. september. Noen kledt for norske høststormer - det var jo kaldt! De mer erfarne hadde t-skjorte eller singlet under dunjakka. Smart, skulle det vise seg. En lederhosen strøk forbi oss. Den skulle ikke til Alicante. Men det skulle vi! 32 personer i følget fra starten og fire til via London. En fargerik og mangfoldig gjeng fra 18 til 77 år, garva musikanter og Spania-farere sammen med debutanter. Som alle hadde gledet seg til en uke med spilling, ferie, fellesskap, varme, kanskje bading - og ekte spansk fiesta! Vi hadde nemlig sett flotte bilder fra fiestaen. Og derfor reiste vi fra onsdag til onsdag.

Varmen var som en vegg da vi landet. Bortimot 30 grader - hjelpes! Av med ull, fleece og dun. Heldigvis skygge og ventende buss. Men der måtte vi vente lenge før englandsfarerne kom! En liten oppvarming til øvelsen venting resten av uka.

Så kjørte vi til Albir Sun Palace, som bar sitt navn med rette. For sol ble det - hele uka! PUH og trippel-PUH! Oppimot 29-30 grader hver dag, noenogtjue om natta. Skygge! Vann! Air-condition! Vi er jo nordboere... Solkrem, solbriller, solhatt, solskjerm, solstol. Og plask plask i bassenget.

Men første og fremst skulle vi spille og spre glede. Første økt på takterrassen til Den norske klubben i Alfas, der Elvis-låta "Jailhouse Rock" slo ekstra godt an blant pensjonistene. Litt nostalgi derigården, ja. Dagen etter utendørs, ved det gigantiske ankeret ved strandpromenaden i Albir. Steikende het rigging i sola. Men til slutt: Feiende konsert med et spontant "Hurra for deg" for en av tilhørerne. Stas! Og tilløp til dans; swing - og flamenco-trinn! Gjester på hotellet fortalte at det låt riktig bra - laaangt nede på stranda. Norske ferierende satte ekstra stor pris på kjente toner på rart sted. Vi ble også avfotografert av karer som kom rett fra et helsestudio, men påstod de var kommunefolk. Javel, ja!

Ellers bidro vi på sjømannskirkens lørdagsgrøt - stinn brakke. Og Haug takker ikke nei til grøt og saft, nei! Og i Minnekirken ved Solgården dagen etter. Ærefullt og stemningsfullt å få spille i et så flott - og fullt - kirkerom, i samspill med en organist. Bli omtalt av presten og få applaus underveis (er det lov da?). Vi var såpass tilfredse at vi beit oss fast så lenge vi klarte - og det var jaggu lenge! Haug musikkorps har imponerende stayer-evne, uansett hva vertskapet måtte ønske. 

Det musikalske høydepunktet var likevel besøket til aktivitetssenteret Los Talaies, med 80 brukere med utviklingshemming. Også denne gangen strakk vi gjestfriheten så langt vi bare kunne, men nå ved å komme alt for tidlig. Inne ble vi møtt med "Velkommen Haug" med store bokstaver i rødt, hvitt og blått og stort norsk flagg med riktig orginale proporsjoner. Og havstrimler og en haug med dekorerte fisker og vikingskip i taket. Og jaggu hadde de ikke fått med seg granskog, nordlys og bryggen i Bergen også. Imponerende! Noruega hadde tydeligvis vært et stort prosjekt ved senteret. Men oljo hadde gått dem hus forbi... Vi spilte for et ekstatisk publikum, med latter, hujing og taktfast klapping på alle de riktige stedene. Mange ble også gjestemusikanter, side ved side med våre musikanter. Og noen fikk dirigere, til stor jubel fra salen. Storveis og rørende alt sammen!

Siste dagen privat grill- og paella-fest hos venner av Henning, med intimkonsert, badegøy og vannkrig. Høyest var jubelen da sjefen sjøl kastet seg i vannet. Stor og varm takk til Arne og Aud, Bjørn og Elisabeth for en herlig kveld! Og for god hjelp med planlegging av turen og opprydding etterpå.

Vi fikk ros ikke bare for musikken, men også for oppførselen fra både hotellet og badegjester. Hyggelig - og vel fortjent.

Ellers? Noen tok frisk morgenjogg til fyret, mens andre foretrakk hotellets komfortable stoler i skyggen. Noen var mest opptatt av å være kjærester, mens andre ble litt plagsomt nyforelska. Noen passet godt på moren sin, mens andre var for gode til å henge rundt og få med den moro som var. Mange var soltørste på solsenger. Og vi oppdaget flere havfruer og havmenn blant oss, med og uten triks i vannet. Mens andre blånektet å bade - men sprakk siste dag. Noen trakk til trimrommet i kjelleren, mens andre nøt den storslagne utsikten fra takterrassen. Noen kom hjem med fine, nye bager, bluser og bikinier, nyklippet hår og nymassert rygg. Og noen få spaserte i heten helt til Altea, hvor det var dekket til langbord for oss - i en gatestubb! Men de tøffeste var kanskje rullestolmusikantene som lot seg trille ned de bratte steintrappene i gamlebyen.

Og fiestaen - selveste byfesten? Den var over før flyet landet i Spania. Men den var det ingen som savnet. For turen var jo en lang fiesta i seg selv. 

Øystein og Camilla

Etter hvert kom vi over i bussen og ankom Sun Palace Hotel i Albir litt før klokka fem omtrent 12 timer etter telefonklokkas nådeløse vekking. Et flott hotell med svømmebasseng og gode rom.

Det ble holdt orienteringsmøte med alle tilstede klokka 17 der blant annet Hennings gode kontakt Bjørn Væthe, orienterte om Albir.

Klokka halv åtte samlet korpset seg til en rikholdig buffet, mens andre tok en tur i Albir.

Torsdag 25. september ble startet med en lekker frokost klokka 8. Om noen hadde lyst på fire sorter varme pølser, så vær så god! Her var serveringen generøs. Vi var godt rustet da bussen startet klokka 8.45 på vei til Les Talias der vi hadde konsert og seminar på en institusjon for psykisk funksjonshemmede. 

Klokka ti var alt klart for konsert og omtrent hundre alvorlige personer vandret inn i stedets forsamlingslokale. Allerede etter de to første numrene var stemningen steget betraktelig. Så delte vår dirigent, Henning Bøgh, ut cymbaler og andre rytmeinstrumenter og det ble spilt en melodi med spanske rytmer. Da levde publikum med i rytmene, og stemningen var stor. Alle som kunne lot seg rive med, og et samarbeidsseminar var i gang. Instruktørene og hjelpespillerne i Haug gikk rundt og hjalp de som ønsket det, så de også fikk øvelse i å bruke blåseinstrumenter og fikk oppleve hvordan det er å dirigere korpset. Det ble mange glade mennesker under arrangementet, og det ble vist at musikk kan ha en terapeutisk virkning som hever stemningsnivået og aktiviserer menneskene. Dermed oppsto en kontakt hvor musikken bygget bro over språkbarrieren. Her følte representanter for Bærum kommune i Norge og Albir i Spania seg som medlemmer i én stor familie. 

Vi fikk et deilig måltid sammen med våre publikummere før vi reiste videre til ny konsert i Vistamas klokka 15. Korpset spilte prima, og bassen og trompetene lød flott med fine arrangementer. Det var slitne, men fornøyde korpsdeltakere som kom tilbake til hotellet klokka 16. Dagen ble avsluttet med buffet om kvelden og trivelig samvær.

Fredag, ikke den trettende, men to ganger trettende, opprant med torden og regnvær. Men frokosten var like god for det. Og regnet stoppet i god tid før vi skulle ha utekonsert klokka 15 på hotellet - men så begynte det å pøsregne ved to-tiden. Og dermed ble det ikke noe av den konserten.

Men klokka 4 kjørte vi med vår trofaste buss til Altea, og der hadde vi en konsert i Bærumshjemmet. Henning innledet med noen ord om "korpsbevegelsen" i Norge, og gjorde det klart at vi er det eneste korpset for psykisk utviklingshemmede i Asker og Bærum. Igjen spilte korpset helt prima, og det ble i tillegg trivelige samtaler med de som var der.

Kvelden ble rundet av på trivelig vis med middag på en restaurant i Albir.

Lørdag 27. september spilte vi i Sjømannskirken i Albir. Konserten startet klokka 12 og varte godt og vel en halv time. Mange blide ansikter viste at det ble satt pris på korpsets besøk. Henning innledet igjen med å presentere oss som Asker og Bærums representanter for korpsmusikken blant funksjonshemmede, og snakket om korpsmusikk og glede. Han nevnte at noe av korpsets repertoar er valgt av korpsmedlemmene, og at korpsets siktemål både er å øke ferdighetene til korpsets medlemmer og å bidra til å aktivisere dem gjennom musikk og sosialt fellesskap, men mest av alt å gi både medlemmene og tilhørerne en opplevelse av musikkglede.

Om kvelden dro vi til Altea og spiste en deilig middag sammen. Her ble Bjørn Væthe overrakt presang for alt han har gjort for korpset i anledning spaniaturen. Etter middagen overvar i opptog i anledning spanjolenes feiring av at araberne ble kastet ut av Spania for 700 år siden. Mektige korpsrytmer og spektakulære antrekk. Stor opplevelse!

Søndag hadde vi utekonsert klokka 13 ved ankeret i Albir nede ved Middelhavet. Været var strålende med 25 varmegrader i skyggen og 35 i sola der korpset spilte. Da var det godt å kaste uniformsgenseren og kun spille i Haug-teskjorta. Folk hygget seg og klappet og kom bort og slo av en prat og lurte på hvor vi kom fra. De satte pris på at et korps med handikappede fra Asker og Bærum kommuner i Norge kom og spilte for dem.

Mandag morgen fikk vi beskjed om at konserten mandag på "bergenshjemmet" Betanien ble utsatt til tirsdag. Det takler korpset! Om kvelden dro en delegasjon på 11 av gårde og så det "spektakulære kristne opptoget" i Altea - og spektakulært var det. Spanjolene åpnet rekkene av publikummere for rullestolbrukerne slik at de fikk orkesterplass. I to timer glemte vi tiden og levde oss med i de fantastiske kostymene og rollespillene fra middelalderen og den suggererende rytmen til de spanske korpsene. 

Tirsdag spilte vi på vakre Betanien i La Nusia, og ble tatt i mot med vennlighet. De gamle beveget seg i takt med musikken, og vi så at musikken ble godt mottatt.

Etter konserten gikk vi opp til den praktfulle eiendommen til Aud Aasen og Arne Westi-Olsen der vi ble tatt i mot til sommerlig samvær med bading og en lekker hjemmelaget Paelja. Vertskapet sørget for at gjestene fra Asker og Bærum fikk rundet av jubileumsturen i Spania på en måte som varmet både i kropp og sjel.

Øyvind Grøn